Et år som har satt spor: – Vi vil savne menneskene

Hannah Vogelaar fra Radøy nord for Bergen og Ingrid Koch fra Ølensvåg i Vindafjord har hatt et innholdsrikt år som ettåringer for Acta Agder.

Begge gikk på World Wide Walk-linjen ved Bibelskolen i Grimstad skoleåret 2024/25. Da skoleåret var over, hadde de lyst til å bli værende i Grimstad ett år til. Valget falt derfor på TT-linja ved bibelskolen, samtidig som de ble en del av staben i Acta Agder.

Etter et år med reising rundt i Agder, leirer og arbeid blant barn og ungdom går veien nå videre til studier i Bergen for Hannah og Trondheim for Ingrid.

Gjennom året har de to blitt godt kjent i regionen, og beskrives som både morsomme, kreative og selvstendige – og to som vil bli dypt savnet av alle i regionen.

De har vært et friskt pust gjennom året og har stadig funnet på nye, morsomme innslag underveis. På Instagram har de laget mange morsomme videoer. Her kan du se deres besøk hos bruktbutikken Bevar Arendal.

Fellesskap, leirøyeblikk og gode samtaler

På spørsmål om hva som overrasket mest ved å være ettåring, svarer Hannah:

– Det som overrasket meg mest var hvor kjekt det skulle være, og hvor godt kjent vi ble med barna og ungdommene her i Agder.

Ingrid trekker særlig frem fellesskapet:

«Alle de gode vennskapene og relasjonene! «

Begge peker også på sterke opplevelser i møte med barn og ungdom, spesielt på leir og i arbeidshverdagen.

– Kanskje på leir, når alle barna synger og tar skikkelig godt i, sier Ingrid når hun skal beskrive øyeblikkene som gjorde mest inntrykk.

Hannah legger til:

«Når jeg får en skikkelig god samtale med en av ungdommene.«

Når de blir spurt om hva de har lært om ungdommer i Agder, er Ingrid tydelig:

«De er det virkelig tak i! Leirlederne er trofaste og stiller opp gang på gang, og brenner virkelig for Jesus! «

Hannah er enig og bekrefter inntrykket av et sterkt og engasjert miljø.

Utfordringer og personlig vekst

Ikke alt har vært enkelt. Hannah trekker særlig frem avskjeder og det å være langt hjemmefra:

«Å si ha det eller kanskje det å være i et helt nytt miljø, ny plass og langt vekk fra familie og venner.«

Samtidig beskriver hun året som dypt meningsfullt, og peker på en sterk følelse av takknemlighet:

«All ære til Gud. Jeg er heldig som har fått oppleve så mange fine og kule ting, som jeg ikke hadde klart alene. Bare ved hjelp av Gud! «

Troen har både blitt utfordret og styrket gjennom året:

«Den har blitt utfordret. Jeg har måttet gå inn i meg selv og virkelig finne ut hvorfor jeg har brukt dette året til å fortelle barn og unge om Jesus. I tillegg har troen min virkelig blitt styrket når jeg har sett hvordan Gud har jobbet i menneskene jeg har møtt i år.«

På spørsmål om hva barn og unge trenger mest, svarer hun kort:

«At Jesus lengter etter hver enkelt.«

Snop, rot og allsang på veien

I mer hverdagslige øyeblikk kommer også humoren tydelig frem. På spørsmålet om hvem som har brukt mest penger på snop, blir Ingrid raskt «anklaget» – riktignok med et smil.

– Ja, da er det min feil, ler Ingrid når Hannah forklarer at hun «har lært henne å spise snop dette året».

Når det kommer til rydding i leiligheten, peker begge på Ingrid som den mest rotete – en observasjon som tydelig ikke skaper dårlig stemning.

Mye av året har også foregått på veien, og de beskriver lange bilturer rundt i Agder med mye allsang i bilen som en fast del av reisen.

Her kan dere se hvordan en typisk dag for Ingrid og Hannah så ut.

Videre studier – og sterke minner i bagasjen

Når året nå er over, går veien videre for begge. Hannah skal studere i Bergen, mens Ingrid skal til Trondheim.

Det de tar med seg videre er først og fremst relasjonene og opplevelsene.

– Alle de flotte menneskene jeg har blitt ordentlig glad i, sier Hannah om hvem hun vil savne mest.

Et år i Acta Agder er over – men minnene, vennskapene og erfaringene ser ut til å bli med videre langt inn i neste kapittel.