Familien Dørdal på TID i Kenya: Tre måneder med Gud, fellesskap og nye opplevelser

Elisabeth Dørdal, leder i Acta Agder, og ektemannen Olav, som er bibelskolelærer ved BiG, oppholder seg for tiden i Kenya sammen med sine to barn, Sunniva og Johannes, på tre måneders familiebibelskole gjennom TID Bibelskole. Målet? Å få mer tid til Gud, hverandre og oppleve et nytt miljø sammen som familie.

Vi tok kontakt med Elisabeth for å høre hvordan livet i Kenya er.

Hvordan oppleves det å ta med hele familien på et tre måneders opphold, hvordan har barna tilpasset seg?

Det var spennende i forkant med forberedelser, vaksiner og tanken på å skulle reise ut. Barna har tilpasset seg veldig bra. De trives veldig godt på den norske skolen her i Nairobi som heter NCS. Barna går i hver sin klasse med ca 10 barn og har mye spennende opplegg. En lørdag var det friidrettsdag hvor de blant annet kunne ri på kamel.  Det er behagelig temperatur i Nairobi siden det ligger så høyt.

Har oppholdet så lang svart til forventningene?

Ja, det har virkelig svart til forventningene. Vi voksne har undervisning på dagtid. Jostein Ørum har hatt undervisning om Gudsbilde og stillhet. Akkurat nå deler vi troshistorie. Vi skal også ha ekteskapskurs og bibelundervisning. Det er sju andre norske familier på bibelskolen og det er så fint å ha blitt kjent med de. Vi har vært på safari og telttur noen timer unna Nairobi. Da gikk zebraene rett utenfor teltet vårt.

Hvordan ser en vanlig dag ut for dere på TID?

En vanlig dag starter med god frokost. Det er billig og god frukt her nede, så det blir mye mango. Barna går til skolen. Det tar et minutt for de å gå dit siden den ligger på tomta. Olav og jeg har stille tid med bibel og bønn sammen, før vi går ned til undervisningsbygget. Der har vi lovsang og bønn en halvtimes tid før undervisningen starter. Vi har felles lunsj med alle ansatte på tomta. Det er mye ugali, som er vanlig å spise her i Kenya. Det er en maisgrøt med linse-saus til. Barna og vi slutter på skolen kl. 14.00 hver dag. Vi kan både spille fotball og bade i et basseng som ligger her på tomta. Det er mange apekatter som går rundt i hagen her. På kveldene brenner vi bål i bålpanna i hagen vår.

Hvordan er undervisningen lagt opp, og hva har gjort størst inntrykk så langt?

Undervisningen er lagt opp slik at det de første ukene handler om Gudsbilde og stillhet. En av de første dagene var vi en hage med nydelige blomster og bilder hvor kenyanere kommer for å be. Der skal man være helt stille. Det var nydelig å se alle menneskene som lå på et teppe for å be eller satt på en benk. Det var en god start. Vi deler også troshistorie og har parkurs og tro i hjemmet. Det som har gjort størst inntrykk til nå er noen som kom fra en organisasjon som heter Heart to heart som hjelper barn og familier i slummen med utdanning og mat. Det var sterkt å høre hvor lite det skal til for å endre et menneskeliv. Og hvor mye vi kan hjelpe ved å gi.

Hvordan trives dere i Nairobi – både praktisk og sosialt?

Vi trives veldig godt i Nairobi. Det er en veldig fin misjonsstasjon og det er fint å være utenfor basen også. Det er et godt kristent fellesskap her med bibelgrupper både for kvinner og menn. Det er også fint å bli kjent med de lokale.

Hva har vært den største forskjellen fra hverdagen i Norge?

Den største forskjellen fra hverdagen i Norge er nok at det er mye mer tid og stillhet. Det er godt å slippe kjøring til fotball og alle gjøremål. Det er også vanskelig å se fattigdommen her nede. Vi ser at vi er veldig rike.

Hvordan opplever dere fellesskapet med de andre deltakerne?

Det er en fantastisk opplevelse å bli kjent med deltakerne. Det er ærlig og godt å være sammen. Alle som kommer ned hit på familiebibelskole er motiverte og har samme innstilling til at dette skal være tre måneder med fokus på Gud, seg selv og hverandre og det gjør noe med fellesskapet.

Har dere hatt møter med lokale kristne eller vært med på misjonsarbeid?

Vi har vært på gudstjeneste og hatt flere møter med lokale kristne. Også flyktninger som har konvertert til kristendommen. Det var veldig sterke å høre om deres trosreise og alt det krevende de har stått i og fortsatt står i. En helg skal vi på misjonstur hele gjengen. Noen skal til Mombasa og vi skal til Pokot som er en 11-timers busstur unna Nairobi. VI gleder oss veldig til å se og høre historien der. Vi skal også bo i en jordhytte sammen med en annen familie og lage mat sammen med dem. Det blir spennende.

Har dette oppholdet endret måten dere ser på tro, tjeneste eller hverdagsliv?

Vi er enda tidlig i oppholdet, heldigvis. Det har allerede preget oss ved at vi har fått bruke tid med bibel og lovsang i over en time hver eneste morgen. VI har også kveldsandakt med familien og ber sammen hver morgen. Dette kommer til å endre oss og vi håper å holde fast på noen av rutinene når vi kommer hjem.

Hva tar dere med dere hjem – både personlig og faglig?

Vi tar med oss viktigheten av å ha tid sammen, men også god undervisning om tro i hjemmet og annet som inspirerer til videre hverdag hjemme. Jeg vil også ta med meg en del av det jeg opplever i møte med mennesker her nede tilbake til min jobb i Acta.

Vil dere anbefale TID til andre familier – og hvorfor?

Vi anbefaler et slikt opphold på det sterkeste. Det er fint å gjøre noe som er helt annerledes sammen, oppleve en ny kultur, bli kjent med nye mennesker og få tid til å be sammen og bli utrustet og ikke minst mer sammenspleiset sammen. Jeg tror vi alle har godt av å møte mennesker som lever annerledes enn hos, som har mye mindre oss, men som allikevel er så takknemlig for livet og takker Gud hver eneste dag.